Historien om Nidelva

Flyfoto Nidelva fra sør

Da byen ble anlagt i 997 var Nidelva betydelig bredere enn i dag. Antakelig er strandlinja i dagens Trondheim omtrent 50 meter lengre ut i elva. Mye av årsaken til endringen er at byen brant i gjennomsnitt hvert 80. år, og massene som var igjen etter brannene ble jevnet ut og terrenget hevet seg gradvis.

Historien om Nidelva og byen Trondheim starter for over tusen år siden. I hundreårene som fulgte var historien nærmest identisk: Historien om byen var historien om elva – og omvendt. En viktig historisk person for byen Trondheim var Olav Tryggvason.

Trondheim ble nemlig grunnlagt av den mektige kong Olav Tryggvason i 997. Slik var den korte gjenfortellingen i kongesagaen Heimskringla, som den islandske dikteren Snorre Sturlason skrev på 1220-tallet:

”Kong Olav fór med heren sin ut til Nidaros og lét setja upp hus paa bakken attmed Nid, og sette fyri at de skulde vera kaupstad der, og gav folk tuftir der til aa byggja seg hus paa, og han lét byggja ein kongsgard uppfor Skipskroken, og dit lét han flytja um hausten alt de som trengdest til upphelde um vetteren, og hadde mykje folk.

Byens «grunnleggelse» besto i at kongen parsellerte ut tomter for de som ville drive handlesvirksomhet der. Imidlertid tyder nye arkeologiske undersøkelser på at det eksisterte et parsellsystem ved en liten bukt i elvebredden allerede 30 år tidligere.

Fra handelssted til bispesete

Arkeologer har faktisk påvist bosetning ved Nidelvas munning lenge før 997. Dette var sannsynligvis konstruktsjoner i forbindelse med en markedsplass, og neppe fast bosetting.  En fastere organiseringen av handelsplassen ved Nidelvas utløp må sees som et ledd i rikskongemaktens ønske om å skaffe seg kontroll over folk og ressurser. «På samme sted lot Olav Tryggvason gjøre kaupan, men Olav den hellige reiste kjøpstaden», skrev Snorre Sturlason.

I 1016 bygde kong Olav Haraldsson en kirke og kongsgård i kaupangen, og merket opp tomter til gårder og skjenket dem til bønder og andre som ville bygge hus. I hans regjeringstid ble bydannelsen sterkere, og det var til Trondheim Knut den mektige styrte skipene sine da han inntok landet i 1028.

Allerede i 1075, kun 78 år etter etableringen av kaupangen, skrev Adam av Bremen om byen: «Hovedstaden til Nordmennene er Trondemnis som nå er prydet med kirker og blir besøkt av en mengde folk». Kaupangen ved elvemunningen var nylig blitt såkalt civitas; et bispesete. Mye hadde skjedd siden Olav Tryggvason bestemte at byen skulle ligge akkurat her.

Byen ved elveosen

Det var ikke tilfeldig at Olav Tryggvason ønsket å legge en by ved munningen av en elv.  Der elv og fjord møtes er det alltid gunstig å slå seg ned. Ved elvemunninger kan man få tak i sjømat, ferskvannsfisk og landdyr. Matproduksjonen blir høy der flere naturtyper møtes. Det blir gjerne gode forhold for dyrking, ettersom elva har lagt opp selvdrenerende sand som er lett å dyrke uten tung redskap.

Elva utgjorde også en trygg havn skjermet fra de verste vinterstormene, og havna var en forutsetning både for sjøtransport av folk og handelsvarer. Fra elvemunningen er det lett å ferdes innover landet og langs kysten. Fra Nidelva kan man ta seg oppover elva til Selbusjøen og videre østover gjennom Neavassdraget, eller dra inn eller ut Trondheimsfjorden og derfra videre ut på kysten, eller innover landet fra fjordbotnen.

En annen grunn til at det var anlagt en by på Nidarneset ved utløpet av Nidelva, var av den enkle grunn at her var det enkelt å forsvare byen, ettersom elva i seg selv var et naturlig forsvarsverk.

Kjøpstaden ble, på grunn av beliggenheten ved munningen av elva Nid (Nidelva), kjent under navnet kaupangen ved Nidaros, som betyr byen ved oset av elva Nid. Navnet Trondheim var på Olav Tryggvasons tid en betegnelse på hele Trøndelag.

Sagbruk, fløting og mølledrift

Helt fra middelalderen ble det eksportert betydelige mengder trelast fra Trondheim. Erkebiskopen var den store tømmerhandleren. Trelasten kom blant annet fra de mange sagbrukene langs Nidelva. Tømmeret ble drevet fram fra skogene langs vassdraget helt opp fra Tydalen og fløtet på elva fram til sagbrukene.

Med andre ord har det vært stor skogbruksvirksomhet langs Nidelva gjennom mange hundre år. De store sagbrukene var bygd opp ved fossene fra Selbusjøen og ned til Nidarø. De var eid av de store handelsfamiliene i Trondheim som hadde avtaler med navngitte gårder i Selbu og Tydal, og andre steder langs elva, om levering av tømmer. Det å drive sagbruk og ha rett til fløtning på elva var betydelige rettigheter som krevde tillatelse fra kongen.

Bruvandring

Trondheim har en lang bruhistorie, i likhet med andre store byer som omkranses av ei elv. Ikke mindre enn 18 bruer krysser elva innen bykommunens grenser, og flere skal det bli. Ikke alle er like godt kjent, men alle fungerer som bindeledd mellom de to sidene som ei elv naturlig skaper. Så lenge det har vært by eller bebyggelse har Trondheim hatt sine behov for kryssing av elva. Først ved hjelp av båt og fergemann og siden 1300-tallet, eller kanskje tidligere, ved bru over elva. Den første bru vi kjenner til krysset elva ved Elgeseter. Siden har flere bruer kommet til, og noen igjen har forsvunnet eller blitt erstattet av ny bru.

Se det interaktive kartet for oversikt over bruene som knytter Midtbyen og Brattøra til omkringliggende områder.

Utbyggingspress langs elva

Tidene forandrer seg. Byen har vokst og kravet til helhetlig og langsiktig byutvikling har gradvis økt. De siste tiårene har utbyggingen skjedd på bakgrunn av overordnete kommuneplaner og geografisk avgrensede reguleringsplaner. Til tross for at tidligere virksomheter som treforedling og mølledrift har opphørt, har utbyggingspresset mot Nidelvkorridoren økt i takt med utbyggingen av byen. Byggegrensene har stadig krøpet nærmere elva.

Eksempler på utbygging helt ned mot Nidelva de siste tiårene anlegget ved Tiller bru, betongvarefabrikken nedenfor Lierfossen, utbyggingsområder ved Kroppan, Fossegrenda, Tempe, Kroppanbrua, Ceciliebrua, Verfsbrua, St. Olavs hospital, Marienborg, Øvre Bakkland og Nedre Elvehavn.

I dag Brattøra og Nyhavna til et moderne knutepunkt for næringstransport og kollektivtransport både i vann og til lands, men også til en viktig og sentrumsnær arbeidssted og bosted. Trondheim havn KF er i ferd med å bli en aktiv medspiller i byutviklingen.

Selv om det ikke lenger er kong Olav Tryggvason som befaler tingenes tilstand i Trondheim, kan du fortsatt se han skue mot havet fra sokkelen midt i byens hjerte, Torvet.

Kilder:
Nidelva, Trondheims hjerte. Kapittel: Trondheim havn, ved utløpet av Nidelva. 
Forfattere: Rolf Grankvist, Astrid Bjørgen Sund og Rolf Aarland.

Arkitektur i 1000 år. Arkitekturguide for Trondheim. Kapittel: Byplanhistorien. Forfatter: Dag Nilsen.

Jacob Mortenssøn Maschius lagde dette kobberstikket av Trondheim fra 1674. Stikket viser bryggene og byen før bybrannen 1681. Under kobberstikket har han skrevet en tekst i håndskrift. Det starter slik:

Af Trond en Herre Kjek og Kjön
jeg Trondhjem nævnt mon være.
Dend mæctig Olúv Trÿggessön
Mig bygte Sig til ære.

Hos mig er Niid dend vandfuld Aa,
Sig Fjorden til mig vender,
Mand goed tilförsel her kand faae,
jeg mine Skib udsender.

Båter i Nidelva i 1893. Foto: Trondheim byarkiv

Båter i Nidelva i 1893. Foto: Trondheim byarkiv

Fra-Nidelva-Wickstrøm-1893-Trondheim-byarkiv

Nidelva 1893. Foto: Trondheim byarkiv

Nidelven-med-Marinen-og-Domkirken-

Nidelva med marinen og domkirken i bakgrunn. Foto: Trondheim byarkiv

flyfoto over Trondheim fra sør

Flyfoto av byen og Nidelva: Trondheim kommune

Flyfoto over Midtbyen

Flyfoto av byen og Nidelva: Trondheim kommune