En blå tråd gjennom byen, historien og inn i fremtiden. Artikkeler i magasinet KOTE.

Historien om Nidelva og byen Trondheim startet for over tusen år siden. I hundreårene som fulgte var historien nærmest identisk: Historien om byen var historien om elva – og omvendt.

Maschius-stikket fra 1674: Det var ikke tilfeldig at Olav Tryggvason ønsket å legge en by ved munningen av Nidelva i 997. Der elv og fjord møtes er det alltid gunstig å slå seg ned. Kontakten til vannet la grunnlaget for byutviklingen. 

I dag har ikke lenger elva en viktig funksjon som transportåre for frakt av varer med skip inn- og ut av byen, og allmenningene langs elva er ikke lenger et sted for handel. Selv om elva har mistet statusen som hovedpulsåre gjennom bykroppen, er den likevel veldig viktig for Trondheim. Elva er i seg selv en identitetsmarkør for byen, og langs den blå tråden finnes unike naturressurser, kulturmiljøer og byrom som skaper pustehull og sosiale møteplasser i den tette byen.

Gamlebybru og bryggene

Bryggerekka i Kjøpmannsgata er et av de mest særpregede og verdifulle bygningsmiljøene i Trondheim. Selv om bryggene har en viktig plass i folks bevissthet, oppleves de som et sterkt mentalt bilde, snarere enn et sted. Det er et viktig ikon man ser på, men ikke besøker. Foto Trondheim Kommune.

Det ligger en egen kraft i å videreutvikle og foredle nettopp disse arealene langs Nidelva, fordi de er så viktige for å gjøre Trondheim til en enda bedre by å bo i og besøke. Det urbane elverommet danner studieområdet for byutviklingsprosjektet En blå tråd.

Du kan lese mer om En blå tråd i artikkelen vi har skrevet for magasinet KOTE.

Trefestival i Kjøpmannsgata. "I løpet av de tre dagene festivalen varer har du også en unik anledning til å besøke en brygge i sin opprinnelige karakter: Den gule brygga i Kjøpmannsgata 27 er i dag nedstrippet til trebjelkene og trestolpene, og gir et autentisk bilde av hvordan bryggene framsto da de ble bygget for flere hundre år siden. Vi har fylt brygga med moderne trekunst fra ArtHotel Norway og studentarbeider fra TreByen Trondheim. Utstillingen skuer bakover – og framover i tid. "

Når studenter med lyst og lekenhet også har seriøsitet og utholdenhet får vi så flotte prosjekter som beboere og turister nå får oppleve. Prosjektene har skapt nysgjerrighet og inspirert alle som har opplevd dem. De har bidratt til å gjore Kjøpmannsgata til en naturlig del av byen igjen. Foto Trondheim Kommune.

Trappe bygging i Kjøpmannsgata.

Studentsamarbeidet Bølgen i Kjøpmannsgata. Foto: Kristin Solhaug Næss.

«Det ligger et potensiale i å knytte de midlertidige Live Studio-prosjektene enda sterkere opp mot større planprosjekter og en strategisk betydning av arkitektur. Gjennom plansatsningen til Trondheim kommune ”TRONDHEIM BYLAB” fra 2015 er det etablert en plattform for dette arbeidet i samarbeid med delprosjektet ”En Blå Tråd”

Les mer om hva Steffen Wellinger, arkitekt, førsteamanuensis ved NTNU og mentor og koordinator for student initierte reelle prosjekter skriver om studentprosjekter og langsiktig byutvikling.

Folk i trappa under Pstereo. Foto: John Arvid Johnsen

Veita under Pstereo festivalen. Foto: John Arvid Johnsen.

«Å bygge et midlertidig prosjekt er litt som å tegne på tracingpapir; det handler om å teste muligheter – uten å gjøre permanente endringer.

De siste årene har arkitektstudenter i Trondheim opparbeidet et stadig tettere samarbeid med Trondheim kommune, og våren 2015 ble prosjektet Veita bygd, et samarbeid mellom studenter, byutviklingsprosjektet En blå tråd og Pstereofestivalen.Prosjektet tar opp diskusjonen om hvordan kulturbyen Trondheim møter hverdagsbyen, da det både skal løse utfordringer under festivalhelga og være med å forme Marinen resten av året. Resultatet ble en tretribune som knytter øvre og nedre del av parken sammen. Musikkteknologistudenter var også med i samarbeidsprosjektet, og laget en lysinstallasjon til festivalen.»

Kristin Solhaug Næss, Maria Nervik og Hanne Landmark, arkitektstudenter ved NTNU, har skrevet om Veita på Marinen, som de har vært prosjektledere for.
Les hele artikkelen «Kan byutvikling prototypes?» HER.